Det kan være vanskelig å skape et godt treningstilbud for barn og voksne dersom klubbkassa er tom. Da kan det være lettvint å ty til for enkle løsninger og i mange tilfeller å stanse satsingen. Det er synd å se når barnas tilbud for fritidsaktiviteter og idrett forsvinner på grunn av inkompetanse og pengemangel. Derfor er det mange som legger ned hundrevis av dugnadstimer hvert år for at ungene skal kunne gå på ski i nypreparerte løyper og at de eldre skal få spille bowling på kveldene.

skier-659928_960_720Men det finnes også andre hjelpemidler som de fleste tar bruk av, nemlig sponsorer. Disse kan være lokale bedrifter som skyter inn en sum for at klubben fester logoen sin på treningsklær, biler og annet for at deres bedrift skal få oppmerksomhet. Det kan være større nasjonale bedrifter som ser potensiale i sponsingen. Uansett er dette penger som kommer til gode når man trenger en ny løypemaskin, nye gjerder eller annet. For de vet at det er nettopp gjennom bredden at det oppstår store idrettsmenn og kvinner. Skal man få en elite må breddeidretten eksistere som et springbrett for de som er lovende talenter.

Sponsorene har en større oppgave enn det de kanskje forstår selv. Det er et uttrykk som heter at “unger ikke har vondt av å kjede seg”. Utvilsomt noe som må endres. Grunnen til det er at lediggang kun fører til motgang. En generasjon med unger som ikke er aktive, ikke har hobbyer eller interesser, fører til en generasjon som blir apatisk og intetsigende. I mange undersøkelser har man også funnet ut at lediggangen fører til kriminalitet og narkotikamisbruk. Er det noe man sliter med i Norge er det nettopp dette. Går man til land som Island, ser man en voksen generasjon som virkelig tar ungers liv på alvor og gjør noe med det. Der har de gjort tiltak som har endret unges forhold til det bedre, som vises i alle statistikker.